NLP

"Vi er alltid i en eller annen sinnstilstand.

Kansje er det ikke hvor mye du gjør, eller hva du gjør som spiller størst rolle - men hvordan SINNSTILSTAND du gjør det i."

Ann Osmundsen

Kursholder, konsulent, mental trener, bevegelsesinstruktør, veileder.

Licensed Practitioner of The Phil Parker Lightning Process.

Business Trainer, Lead Trainer in Phil Parker Peak Performance.

Master Practitioner in Clinical NLP. Course Instructor.

Tilhører utøverorganisasjon NFLP. Reg. Homøopraktiker i NLH.

Org. nr. 981 739 132

NLP

 

- er FORANDRINGSARBEID. Det handler om hvordan hjernen vår fungerer, hvordan den og kroppen kommuniserer med hverandre, og hvordan vi selv kan påvirke denne kommunikasjonen.

Vi er alltid i en eller annen sinnstilstand. Hvilken avhenger av hva vi tenker på, konsentrerer oss om, snakker om, gir oppmerksomhet til, fokuserer på, hvordan vi tenker om ting og vårt syn på verden.

I tillegg kommer alt vi kommuniserer via kroppsspråk, positur og bevegelsesmønster.

Likeledes vil også våre forventninger om hva som kan skje, hvilke minner vi henter frem, hva vi tror er sannheten om ting, våre trossystemer og våre holdninger påvirket modus eller stemning vi skaper. Vi setter oss altså selv automatisk i ulike sinnstilstander, ofte helt ubevisst og utilsiktet.

 

Så kanskje er det ikke hvor mye du gjør, eller hva du gjør som spiller størst rolle, men hvilken sinnstilstand du gjør det i?

Har du merket hvor mye raskere du kan bli sliten eller dårlig i perioder med mer bekymring eller stress?

 

Hjernen og kroppen responderer på de ulike sinnstilstandene ut i fra hvilke beskjeder de gir. For eksempel kan smerte, bekymringer, engstelse o.l. signalisere at det er en form for fare på ferde. Og på samme måte som om man stod ovenfor en bjørn, vil både kropp og sinn da reagere med å forberede seg på flukt eller kamp til situasjonen er over. I vårt moderne samfunn skyldes slike "stresstilstander" helt andre utfordringer enn rovdyr, men kroppen reagerer fremdeles på samme måte. Vår tids trusler handler mer om usikkerhet rundt egen helse, økonomi, jobb eller familiesituasjon, og disse kan pågå over lang tid. Både kropp og sinn blir værende i en tilstand av alarmberedskap, med aktivering av muskler og ledd. Denne anstrengelsen kan tappe kraft fra andre områder som immunforsvar, fordøyelsessystemet, søvnkapasitet og fra hele vår generelle livsenergi. Kroppen tør aldri slappe helt av, og får dermed ikke fullt ut restituert seg. Sinnstilstander som bekymring eller grubling er altså ikke egnet for restitusjon eller tilfriskning, som paradoksalt nok er nettopp det vi egentlig ønsker å oppnå. Heldigvis er det mulig å lære hvordan man selv kan påvirke dette, og det er dette jeg underviser i.

 

For at hjernen skal kunne gi kroppen beskjed om å gå over fra beredskap til restitusjon, må vi bevisst gjøre noen forandringer for å koble av anspentheten i systemet. Fokuset må flyttes fra det vi vil bort fra, over til det vi vil ha. For mens det å tenke på, eller snakke om for eksempel problemer eller smerter kan aktivere de områdene av hjernen som oppfatter fare og setter kroppen i dette stressmoduset, vil det å skifte fokus over på det MOTSATTE kunne utløse hormoner som varsler om at trusselen er over. Sentralnervesystemet kan da koble over til restitusjonsmodus igjen, og den samme energien frigjøres til å aktivere kroppens egne selvhelbredende krefter.

 

Det er heller ikke alltid vi er i den beste sinnstilstanden for oppgaven vi skal gjøre. Stress eller lavt selvbilde kan dukke opp i de minst ønskede situasjoner, selv om vi i andre sammenhenger kan ha mer enn nok selvtillit. Det kan være før jobbintervju, møte med sjefen, eksamener, i nære relasjoner og familieforhold. Eller i en hver sammenheng der vi føler at vi ikke får til å yte vårt beste, der det kan dreie seg om mer generelle sinnsstemninger som misnøye, tristhet, frustrasjon eller irritasjon.

 

Så hvis vi ikke har det slik vi ønsker, kan vi legge til rette for forandring ved først å bli bevisst disse vanemønstrene, og deretter trene oss i å endre på dem ved å avlære slike tankebanene og programmere inn noen nye og bedre. Da kan vi bevisst velge å endre oss mot de sinnstilstandene som gjør oss i best mulig stand til å oppnå det vi egentlig vil; å være den beste utgaven av oss selv vi kan bli, både helsemessig, innen jobb, og i nære relasjoner.